torsdag 27. mai 2010

Hvordan skriver jeg?

1)Her på bloggen har jeg ikke vært kjempedyktig hva gjelder struktur o.l. Har hatt ordentlig innledning på ett innlegg. Har stort sett gått veldig rett på sak i tekstene her på bloggen.
2) Jeg har en tydelig oppbygning i det at det kun er hoveddel ganske konsistent i alle innleggene. Det er vel ingen tvil om at det fins bedre måter å gjøre det på, og jeg burde husket ordentlig innledning og avslutning.
3) I noen a tekstene har jeg husket å markere at jeg starter på et nytt emne (eller presenterer et nytt syn på samme emne) med et lite avsnitt. I blant.
4) I tekstene vi har skrevet på bloggen har jeg stort sett ikke brukt andre kilder enn de vi har fått utdelt, og begynner ganske rett på sak.

5) Om jeg skal velge det beste innlegget vil nok valget falle på "Engelsk påvirkning". Kan ikke påstå at det er noe fantastisk over innlegget på noen måte, men det var i det minste med en slags innledning og en avslutning.
6) Det som skiller det mest ut er den nevnte strukturen, som innlegget faktisk innehar.
7) Challenge accepted.

Jeg leste Øivinds innlegg. Han har noen gode tanker om emnet, og har med flere gode eksempler i teksten sin. Innlegget har en god innledning og hoveddel, men jeg savner en god avslutning.
Jeg synes ikke innlegget skiller seg ut fra de andre, stort sett samme struktur på alle.

tirsdag 4. mai 2010

Hvilken rolle har Norsk Språkråd, Noregs Mållag og Norsk Riksmålsforbund spilt for norsk språkpolitikk?

Norsk Språkråd, Noregs Mållag og Norsk Riksmålsforbund har og har hatt en viktig rolle innen norsk språkpolitikk.

Språkrådet arbeider mot målet sitt: ”å sikre at norsk blir brukt på alle områder i samfunnet, og at norsk språk er det naturlige valget i alle situasjoner der det ikke er nødvendig å bruke fremmedspråk”. De har bidratt til at regjeringa jobber for å sikre norsk som et fullverdig språk i Norge. De vil ikke at det norske språket skal bli tilsidesatt av engelsk.
De arrangerer Språkdagen, godkjenner ordlister til bruk i skolen, og informerer om god og rett norsk.
Kilder: http://www.sprakrad.no/Toppmeny/Om-oss/ , http://www.sprakrad.no/Politikk-Fakta/Spraakpolitikk/

Noregs Mållag er en demokratisk oppbygd organisasjon med rundt 10 500 medlemmer. De ønsker at alle fritt skal kunne ”nytte dialekten sin” og at man skal få velge å bruke nynorsk skriftmål. De arbeider rett og slett for å fremme nynorsk. De har fremmet nynorskens sak i over 100 år, og i de årene har nynorsken stadig blitt mer brukt og mer akseptert; generelt sett.
Kilder: http://www.nm.no/tekst.cfm?path=10210 , http://www.nm.no/tekst.cfm?path=10210,10361

Riksmålsforbundet ønsker å fremme riksmålet og vil gjøre nynorsk opplæring frivillig. De ønsker også bedre bruk av språket. De engasjerer seg i skolepolitikk hvor de vil fjerne obligatorisk sidemålsopplæring, arrangerer foredrag og utdeler diverse priser for litteratur.
Forbundet har eksistert i over 100 år og arbeider fremdeles hardt for å fremme sin sak som motparten til Noregs Mållag
Kilder: http://www.riksmalsforbundet.no/Om-Riksm%C3%A5lsforbundet.aspx


Riksmålsforbundet og Mållaget er to motsetninger innen språkpolitikken, og det vil nok ta en stund før en side kan kalle seg vinner i denne kampen. De vil antageligvis fortsette å kjempe for sitt mål i god tid framover. Jeg tror ikke denne debatten er over på en stund.

Hvordan vil det norske språket se ut i framtida?

Jeg tror språket vårt vil bli stadig påvirket av engelsk og være i forandring. Flere låneord vil bli brukt i folks dagligtale og etter hvert, forhåpentligvis, bli offisielle norske ord. Engelske ord vil nok bli flittig fornorsket.

Jeg tror ikke det norske språket vil bli utryddet, men, en gang i framtida, svært utvannet på grunn av diverse påvirkninger. Og jeg tror det kan være en positiv forandring, da det fort kan bli lettere å uttrykke seg.

Engelsk påvirkning(Lekse, 29.4)

Engelsk har gjort en stor innmarsj i det norske språket gjennom media. Vi ser på amerikanske filmer og TV-serier, og vi spiller amerikanske spill. Vi blir matet det engelske språket daglig gjennom slike medier, og det er ikke rart at det da påvirker dagligtalen og skriftspråket vårt. At det engelske språk har flere tusen ord vi ikke har på norsk har selvfølgelig mye med saken å gjøre. Det hender ofte at en tanke popper opp som man lettere klarer å uttrykke ved hjelp av engelske ord.
Det er også flere engelske ord som har blitt norske, ord som alle bruker. Ett eksempel er PC, som står for Personal Computer. Et annet PC-relatert låneord som brukes i norsk dagligtale er Hardware; dette ordet brukes på nesten samtlige norske nettbutikker som tilbyr slikt.

Selv med norske avløserord tilgjengelige bruker vi ofte det engelske alternativet. Ville du for eksempel sagt at du står på snowboard, eller at du står på snøbrett?
Jeg liker påvirkningen av det engelske språk, det er flere ord og bedre ord, og jeg hadde likt å se mange av disse ordene bli godkjent til bruk i det norske språk, uten at de nødvendigvis trenger å fornorskes på noen måte.

A.O. Vinje (lekse, 23.4)

Når Vinje reiser rundt og observerer hvordan bøndene lever blir han sjokkert. Han er rystet over arbeidsfordelingen på gårdene. Han ser at kvinnene gjør det meste av arbeidet og er kritisk til dette. Vinje mente nok at mannen skulle ta seg av det tunge arbeidet, mens kvinnen helst skulle ta seg av barna og jobbe i huset. Vinje mente mennene var for sløve, og var mildt sjokkert over hvordan de behandlet sine kvinner.
Vinjes syn var noe uvanlig på denne tiden og han var svært omstridt. Det var mange som kritiserte hans artikler.

Vinjes tekster later til å ha et mye mer negativt syn på Norge enn tekstene til f.eks Bjørnstjerne Bjørnson. Dette er nok mer fordi Bjørnson (og de fleste andre nasjonalromantiske forfatterne) i veldig stor grad glamoriserer Norge, enn at Vinje svartmaler landet. Man må også huske at Vinje var kjent for å bruke mye sarkasme i artiklene sine.
Jeg ville ikke blitt overrasket om det er Vinjes syn på Norge som er mer korrekt.

Hva er "det norske"? (lekse, 14.4)

Det norske er noe som i stor grad forbindes med Norge, slik som fjorder og troll. Det er selvfølgelig utrolig mye som kan gå inn under denne kategorien, og det er et spørsmål uten noe fasitsvar.
Forestillingen om det norske vil mange si oppsto i Nasjonalromantikken, selv om det nok var der før også.
Frihet ble sett på som svært typisk norsk, sammen med en sterk nasjonalfølelse hos oss nordmenn. Det var dog i Nasjonalromantikken dette kom best fram. I denne perioden ville man uttrykke sin kjærlighet til landet i kunstverk, både tekster og billedkunst.
Bjørnstjerne Bjørnson var en mann som var flink til å fange den norske folkeånden i sin poesi; ”Ja, vi elsker”, forteller i sine mange vers om norsk historie, stolthet og om hvordan et lite land kjempet seg fri fra stormaktene.